Kategoriarkiv: krigsminner

Aktivitetar og tur på Herdla fort

Søndag 4. september var det Aktivitetsdag på Herdla fort, med opplevingar for heile familien. Heile det store området på Herdla fort var tatt i bruk, av museet og ulike lag og organisasjonar.  Sola skein frå klar himmel, og lokka til vandring i spennande landskap, og dørane til fortet sto ope slik at vi kunne utforske hemmelege rom i fjellet. 

Då vi kom til Herdla fort denne flotte søndagen vrimla det alt av folk på heile det store området. Det var hestar som kunne ris og hundar som skulle vise sine kunster, det var taubane, diskogolf og turløype.

Vi fekk raskt med oss at vi kunne rekke eit lite høgdepunkt på dagen, nemleg kanonsalutt kl 12.15. Med kartet i hand la vi ut på vandring langs vegen rundt neset. Vi passerte utstillingshallen GUL 16 der flyet frå andre verdskrig står utstilt, og der det var kafe. Vi rakk ikkje innom denne gongen, her måtte kanonen prioriterast. Askøy Turlag markerte også Kom-deg-ut-dagen, og det var hengt opp rebusoppgåver langs løypa. Askøy jeger og fisk hadde stand der vegen bøyer rundt, og der De Zee Ploeg minnepark er.

Vi gjekk løypa videre og skunda oss ned til kaien ved torpedo-batteriet.  Det sto ein liten kanon klar på kaien, og kort tid etter var det stor spenning medan vi venta på salutten – og jammen var det smell! Då kruttrøyken hadde lagt seg, såg vi at kanonen hadde flytta seg mange meter bakover på kaien. Artig for store og små som så det, og garantert til å høyre utover eit stor område, både på land og utover fjorden.

Etter salutten hadde vi tid til å roe oss ned og sjå på krabbene som var i kummen, her kunne vi også ha kjøpt med oss krabbe, både kokt og levande.

Torpedobatteriet var også ope, og det er spennande å få gå inn i dette tidlegare militære anlegget. Her låg det torpedoar og missiler i mange storleikar, merka med dummy, heldigvis utan sprengstoff, men med ledningar, bolter, propeller og andre merkelege innretningar. Her kan ein gå rundt lenge og la seg fascinere.

Etterpå gjekk vi også inn i ein fjellhall der store kontainare hang fritt og tungt frå taket, for ikkje å gå istykker om det kom ein stor spreng som ryste bakken. Inni desse var det både soveplass, komandosentral, overvaking og alt som trengtes under den kalde krigen.

Vel ute i sola igjen gjekk vi opp til Herdla fuglestasjon der dei var i gong med å merke fugl. Vi fekk sjå fugler på nært hald, og fekk fortalt korleis ein gjer når ein målger, veger og ringmerker fugler. Dette var populært, og mange stoppa opp også her får å sjå og høyre.

Vidare var det både Vikingaktivitetar ved Askøy vikinglag, og målgang og innlevering for Askøy turlag sin rebus.

Vi og svært mange andre hadde ein flott Aktivitetsdag på Herdla fort. Tusen takk til arrangørane Herdla museum og alle samarbeidsparane Herdla fuglestasjon, Askøy turlag, Askøy diskogolfklubb, Askøy kommune, kulturavdelinga, Gone paddling, Herdla forts venner.

Aktivitetsdag på Herdla fort

Søndag 6. november var det Den norske Turistforening sin nasjonale Kom-deg-ut-dagen. Denne dagen har vore markert på Herdla i fleire år, og var arvtakar for Herdladagen, og arrangementet har fått namnet Aktivitetsdag på Herdla fort. Det er ei rekkje lag og organisasjonar i sving med få i stand arrangementet, saman med Herdla Museum, ei avdeling i Museum Vest.

Her var det redningshundar, ornitologforening, friluftsrådet, statens naturopplyn, turlag, korps, jeger og fiskeforening, vikinglag og fleire som alle bidro slik at publikum skulle får rikeleg med aktivitetar og opplevingar. Askøy turlag hadde også Tipp-tur, som det var naturleg å ta når ein gjekk på tur mellom aktivitetar og oppgåver, her møtte vi nemleg på postar med spørsmål undervegs, og traff samtidig på fleire av foreningane.

Vi koste oss og fekk litt trim og aktivitet denne føremiddagen på Herdla, og det var det også mange andre som gjorde kunne vi sjå i avisa Askøyværingen: Askøy Turlag vil ha deg ut i og Flere hundre kom seg ut  i Askøværingen

Veka etter aktivitetsdagen kunne vi også lese i Askøyværingen at det no var vedtatt: Herdla-torpedobatteri-fredet-av-riksantikvaren. Vi rakk ikkje å gå til torpedobatteriet denne gongen, men har vore med og sjå den spennande militæranlegge på ein tidlegare aktivitetsdag.

Kystsogevekene var i torpedobatteriet alt då det var Herdladagen, i 2010 og på Aktivitetsdag i 2012.

Frå Bergenhusdagene / Festningsdagene

Siste helga i august var det klart for middelalderfestival på Bergenhus festning, Bergenhusdagene, eller Festningsdagene 2015.

Arrangementet er eit samarbeid mellom Bymuseet i Bergen, Statsbygg Vest, Forsvarsbygg Nasjonale Festninger og Bergenhus Kommandantskap.

Det er eit stort apparat i sving når ein inviterer til eit slikt arrangement, ikkje minst er det mange frivillige involverte. Bjørvin Handverkslag er ei aktiv, viktig og synleg part i Bergenhusdagene. Dei siste åra har dei vore med å gje action på Koengen under Bergenhusdagene. Gjengen har laga ein stor valslynge eller kastemaskin som har fått namnet Magnus, etter den første kongen som tok slike i bruk her i landet. Denne får publikum vere med å trekke når den slynger sine kålhovud langt, og for ikkje å snakke om høgt over gressmatta på Koengen.

I fjor var nyvinninga pilregn med tunge stridspiler, som hagla over marka. I år var det også pilregn og heile oppvisinga slutta av med avfyring av handkanon.  I det heile tatt var det ein del historisk artilleri på festningen desse dagane.

Bjørgvin handverkslag driv sjølvsagt også med handverk på Bergenhusdagene, eller Festningsdagene , og viste også fram mange forskjellige handverk.

Bildene er tatt av Kutschera/Fortidsfamilien som til tider sammenfaller med Kutschera/Kystsogevekene. Fortidsfamilien er nemleg familien til dagleg leiar i Kystsogevekene.

På tur til Skageneset på Radøy

Startskotet for kystsogevekene på Radøy gjekk dagen etter det offisielle opninga i Tysnes. Radøy er den mest aktive kommunen der det er flest arrangement med i kystsogevekene, i år er det ikkje noko unntak. Radøy fant at det i høve Friluftslivets år og  er 70 år sidan andre verdskrig tok slutt, var heilt naturleg å legga opninga av kystsogevekene til Skageneset,

Turen starta imidlertid ved rådhuset på Manger og ordførar Jon Askeland samla troppene, medan kjentmann Odd Matre losa oss gjennom kystlandskapet. Det var kring 65 menneske med på turen.

Imponerande mange møtte fram i Skageneset, anten dei hadde kommen til fots eller i båt, for minst like mange venta på Skageneset som dei som gjekk turen over land.

I Skageneset som i dag er friluftsområde, vart mange under krigen hjelpt på flukt til Shetland, og dagens heidersgjest Ingeborg Skagenes. Mor hennar, Dorthea Skagenes gav skjul for over hundre flyktningar medan dei venta på å koma seg over til England. Vi fekk eit historisk orienterin om aktivteten i Skageneset under krigen ved ein representant for Radøy sogelag.

Keipane Kystlang og Radøy ungdomsklubb og RS Ung Radøy var alle med og tilbydde aktivitetar for dei frammøtte. Ungdomsklubben hadde skattejakt med borna, og RS Ung tok borna med seg på turar med sin nye båt. Keipane hadde med segfleire kajakkar  som folk kunne prøve seg i, og dessutan den fine snekka, Kjekken som tor turar utpå sjøen. Det var også kafe med god kystmat, med fiskeburger tillaga på takke over bål.

Lokalavisene var også med på opningsdagen på Radøy, her kan du lese meir:

Stort å over å vere tilbake  Om heidersgjesten fortel om si oppleving i Avisa Nordhordland
Kystsogevekene startar –
Førehandsomtale i Avisa Nordhordland
Pangstart-pa-Kystsogevekene – Strilen si reportasje

Opning i Skageneset – Radøy kommune si omtale av arrangementet

Fra Bergenhusdagene 2014

Korleis var livet i middelalderen? Bergenhusdagene forsøkte å gje publikum eit lite innblikk i dette helga 6. -7. september 2014, slik dei gjer kvart år. Då levandegjer ein historia på Bergenhus Festning, med marknad, musikk, aktivitetar, omvisingar og ikkje minst ei mengde mennesker staseleg kledd opp i middelalderklede. Her var trubadurar, flammeslukar og marknadsfolk, krigare og dronning med hoffskule for born for å lære små gutar og jenter å danse og føre seg ved hoffet. Bergenhusdagene formidlar middelalderens Bergen og Bergenhus på ein todagers fest for heile familien.

Heile dagen og utover kvelden kunne dessutan middelaldermusikk høyrast over festningsområdet, frå middelaldermusikkgruppa Canardus Horribilis som spredde musikk og god stemning på heile festningsområdet. Eit stort gildetelt var sett opp på Paradeplassen, og her kunne folk sette seg ned og handle seg middelalderinspirert mat tilberedt av forsvaret sine kokkar. På kveldstid vart lykter og bålpanner tent og folk kunne nyte middelalderstemning.

Filmen Bergen Anno 1300 er ein rekonstruksjon av Bergen på 1300-tallet. Rekonstruksjonen er laga av Arkikon og er basert på arkeologiske og historiske kilder, og utarbeidd i samarbeid med Byantikvaren i Bergen og Riksantikvaren. I filmen ser vi korleis festingen og byen kan har vore i middelalderen, på Bergenhusdagane forsøker Bymuseet og alle samarbeidspartnarane å gjenskape miljøet med levande middelaldermennesker i aktivitet, og inviterer publikum til å få eit innblikk i dette.

På Koengen var ein gruppe krigarar i aksjon med pilregn og valslyngn Magnus. Tidsreiser hadde sverdleik for ungane, og Kongshirden 1260 hadde oppvising av kamp med blankvåpen. Fekting, pil og boge og kastemaskinar appellerar til dei fleste, og ekstra kjekt er det når ein verkeleg kan utfalde seg i leikekamp for både store og små.

Bymuseet er arrangør i samarbeid Statsbygg som forvaltar mellom anna Håkonshallen, Portkastellet, ringmuren og Rosenkrantztårnet. Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon ved Bergenhus Festning er representert ved Kommandantskapet, Festningsmuseet og Sjøforsvarets Musikkorps, og er også samarbeidspart i Bergenhusdagene. Det samme er Nasjonale Festningsverk, som er ein del av Forsvarsbygg, har hovudansvaret for å forvalte dei nasjonale festningane som opne og tilgjengelege kulturminner, samt utvikling av festningane som arenaer for historie- og kulturformidling, turisme og næringsverksemd. På Bergenhus Festning forvaltar NFV samtlige bygg bortsett frå middelalderbygningane.

Følg Bergenhusdagene på Facebook, så vert du oppdatert når det nærmar seg neste Bergenhusdagene.

Flotte glimt frå Fitjarsoga

Fitjar har ei lang soge og Håkon den gode står sterkt i medvitet hjå fitjarbuen. 12. september var det sogekveld med glimt frå fitjarsoga. Forestillinga starta med eit utdrag frå Håkonarspelet. Alle skodespelarane kledd i svart og det var berre få og utvalde rekvisitter. Dette fungerte likevel veldig bra, og fekk formidla viktige trekk i denne delen av fitjarsoga.

Mellomalderen i Fitjar vart illustrert med middelaldermusikk av flinke, unge kulturskuleelevar. Deretter gjekk vi videre inn i tida for hekseforfølgingar med ei historie om Ingeborg Olsdotter, ei lokal heks, før andre kulturskuleelevar dansa Heksedans kring ei dampande jerngryte til musikk frå Which witch. Så kom det historier både om mølledrift, foreningsliv og misjonskvinnene. Det var også informasjon om Osternes festning og Fitjar sogelag, desse og Håkonarspelet, hadde også stand i foajeen som publikum kunne høyre meir om, eller melde seg inn i som medlem.

Det var ei heiskapleg og flott forestilling som hadde ei ledig og fin stil, ei blanding av skodespel, kåseri, opplesing, fortelling og framvising av bilete. Særs flott var det at fleire av aktørane hadde funne fram og tatt på seg klede som understreka historia dei fortalde, som dressen til ein amerikaonkel eller uniformen til ein slektning. Desse enkle, men virkningsfulle grepa gjorde sitt til å levandegjere fitjarsoga. Det var særs mange aktørar på scena og involverte i produksjonen, og kultursjef Bente Bjelland hadde regien på sogekvelden.

Alle gjorde ein imponerande innsats, og gav ei nesten fullsett kultursal ein fantastisk lærerik, interessant og ikkje minst kjekk kveld!

Sjå meir om forestillinga i Fitjarposten Fitjarsoga på 100 minutt, Frå Facebook om arrangementet. Sogekveld var også arrangement i Kulturminnedagene

Det kastes! 1 – 2 – 3!

Kong Harald fór vestetter langs med lande og hadde ein ovende stor her, og denne vetteren kalla dei muge-vetteren. Kong Harald kom til Bjørgvin joleftan og lagde seg med floten i Floruvaagar, daa han ikkje vilde slaast i joli, for helgi si skuld, men kong Magnus laga seg til i byen. Han lét reisa ei valslyngje ut-paa Holmen og lét gjera ei lense av jarnlekkjur og timber og leggja tvert yvi Vaagen fraa kongsgarden (Frå soga om Magnus Blinde).

Julen 1134 lot kong Magnus byggje ein valslynge på Holmen i Bergen (Bergenhus festning), for å verna innløpet til Vågen. Dette er første gong ein kastemaskin er omtala  i Norge. I resten av den langvarige borgerkrigstida på 11-og 1200-tallet vart dei brukt hyppig, både mot skip og festningar.

Valslyngen «Magnus», vart innvia på Koengen under Bergenhusdagene, den er bygd av Bjørgvin Handverkslag, ei gruppe som særskilt interesserar seg for historisk handverk og teknikkar.  Skipa på Vågen fekk ligge i fred denne gongen, men vi fekk likevel ein slagkraftig oppvising med eit heftig middelaldervåpen. Valslyngen var utan tvil ikkje berre årest nyhende, men også årets hendig på Bergenhusdagene 2013. I forkant hadde handverkslaget jobba hardt og intenst både med å komme fram til konstruksjonsmåte og sjølvsagt å bygge vidunderet. Alle deler er tappa saman, utan skurer eller spiker, hogge til med stemjern og kniv. Dette gjer «Magnus» til eit byggjesett som kan takast fra kvarandre og fraktast. Jernbanda til å halde sjølve akslinga har dei sjølve smidd.

Kvar heile time i løpet av arrangementet som varte to dagar, vart det ropa med høg og kraftig røst Det kastes! 1- 2 – 3! og like etter snødde det med kvitt over den grøne sletta på Koengen. Det var blad frå kålhovuda som vart slynga 100 meter gjennom lufta som dalte stilt ned på det avgrensa området. Utanfor sperringane og spesielt oppe på festningsvollen samla publikum sett for å sjå vidunderet. Det var stort stemning kvar gong, og ved kvart timeslag fauk det mange ladingar over sletta – høgt og stabilt omlag same stad kvar gong.

Det var ikkje så mye kystkultur på Bergenhusdagene, men til gjengjeld er det mykje soge på Bergenhus Festning som i middelalderen gikk under nemninga Holmen. Kong Øystein Magnusson flytta kongssetet  til Holmen på 1100-tallet og bygde opp ein kongsgard. Då borgerkrigane gjekk mot slutten i første halvdel av Håkon Håkonsson sin regjeringstid (1217–63) og Norge ble mer varig samlet, vart det bygd opp ein ringmur av stein på Holmen. Den skulle beskytte trehusa mot brann og mot fiender. Bergen ble då hovudstad i Norge og Holmen det politiske sentrum. (Kilde Wikipedia).

Bergenhusdagene vert arrangert av Bergenhus Kommandantskap, Statsbygg Vest, Forsvarsbygg/Nasjonale Festningsverk og Bymuseet i Bergen.

Arrangementet har fått støtte av Bergen kommune, Visjon Vest, Hordaland fylkeskommune og Kystsogevekene.

Kruttrøyk over Engevik Gaard!

24. august var det Kystsogedag på Engevik Gaard, og denne dagen sto i militæret sitt teikn. I år er det 250 år generalmajor Christian Wilhelm Segelcke døydde, han grunnla av offisergarden Engevik Gaard,  tidleg på 1700-talet. Kva passa då betre enn å invitere Kong Frederik IVs Tambourafdeling af 1704 som har ambisjon om å gjenskape og formidle datidens soldater og offiserers liv i felt og innenfor festningsmurene. C. W. Segelcke var kommandant for Søndre Bergenhusiske Infanteriregiment, han kjøpte garden og tilliggjande jordegods av Kong Fredrik 4. på 1720-talet. I over 100 år fungerte Engevik som embetsgard og militær sjefsgard.

Det var verkeleg eit staseleg inntrykk då tamburavdelinga kom marsjerande inn på tunet på Engevik. Dei tok seg verkeleg godt ut, men dei apperlerte også til andre sansar, både lyd og lukt. Tamburavdelinga har ei einig som står for musikken, eller spelet som dei kallar det, og her var det både tambourer, dvs trommeslagere, og signalhornister, eller trompetblåsere. Instrumentene dei nytter seg av er så langt det let seg gjere, kopier av instrumenter fra 1700-tallet. Musikken vi fekk høyre var i hovedsak av gamle signaler, marsjer og fanfarer som ikkje har vorte spelt på ca 250 år, og lyden vi fekk høyre denne dagen kan ha lagt tett opp til om Segelcke sjølv hadde ein avdeling på garden i sin levetid.

Tambouravdelinga er også opptatt av Trommeslåtter, ein gamal norsk trommetradisjon som i hovedsak kommer fra Vestlandet som i motsetning til feleslåtter  mens trommeslagerens speleteknikk var i ferd med å dø heilt ut. Johannes Sundvor`s samlinger av trommeslåtter fra begynnelsen av 1900-tallet var kanskje hovedgrunnen til at trommeslåttradisjonen lever videre, og denne dagen fekk vi høyre Eivind Sundvor spele og fortelje om slåttane bestefaren skreiv ned.

Midt på dagen fekk Engevik meir celebert besøk, då Shetlandsbussen KNM  Hitra kom til gards med ein delegasjon frå forsvaret. Hitra vart tatt i mot med kanonsalutt og honnør frå Tambourtroppen. Til gjengjeld vart troppen inspisert av kontreadmiral Bernt Grimstvedt frå Fusa, han fekk også avduke minnesmerket over C W Segelcke.

Det var ein fanstastisk dag på Engevik gaard!

For mange, mellom anna delegasjonen ombord i KNM Hitra, fortsette denne med festmiddag på Sævareid ungdomshus, der det var kåseri og ikkje minst utdeling av Kulturvernprisen 2013 i Fusa Anders Kåre Engevik-prisen. Årets vinnar vart Tønnegarden Economuseum v/Jostein og Kari Gangstø – for det store arbeidet dei har gjort for å ta vare på og formidla bøkkartradisjonen i Fusa.

Nordsjøfartsmuseet har fått ny permanent utstilling

I går var det en stor dag for Telavåg, for Sund og for vår felles historie. Nordsjøfartsmuseet åpnet en ny fast utstilling som overtar etter utstillingen som har stått siden museet åpnet i 1998, og  har fortalt historien til Telavågtragedien og Nordsjøfarten. Den samme viktige historien skal fortsatt fortelles, men på en ny måte, med andre innfallsvinkler og  andre virkemidler.

Den nye utstillingen har fått ny katalog som går mer inn i tragedien i Telavåg, men også i en parallell historie i Tsjekkia, To stader – ein lagnad Telavåg og Ledice. Museet og utstillingen har dessuten fått sitt eget digitale bibliotek, et lekkert lokale med pc’er og gode arbeidsplasser til å fordype seg i historien. Annen teknologi som audioguide er også laget for å ta med seg i utstililingen og få en ekstra fortellerstemme til å ledsage bilder, gjenstander og tekst.

Utstillingen er delt i to, der ene lokalet har vekt på Nordsjøfarten, mens det andre lokalet er viet Telavågtragedien og telavågfolket, med særlig vekt på kvinner og barns opplevelse av krigshandlingene 26. april 1942 og i kjølvannet av dette.

Det har blitt en flott og sterk utstilling som griper oss som trer inn i den. Dette er en utstilling som en må gå i ro og mak gjennom, og ta bilder, inntrykk og fortellinger innover seg. Den viser streke historier, sterke skjebner og mennesker som har blitt sterke av det de har opplevd. Utstillingen er den nye fastutstillingen, som tåler mange besøk som vil gi nye inntrykk og nye refleksjoner hver gang.

Se mer om åpningshelgen og Nordsjøfarsmuseet på www.museumvest.no

Ombord i D/S Hestmanden

Daglig leder har vært på interessant seminar i Kristiansand. På programmet sto også en tur ombord i D/S Hestmanden. Dette har jeg gledet meg til!

Hestmanden har gått igjennom en omfattende og tidkrevende restaurering, og ble ferdigstilt fra Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter i høst. Skipet ble døpt på ny av Hans Majestet Kong Harald i november og overlevert til Stiftelsen Arkivet. Skipet er ferdig restaurert, og skal nå fylles med utstillinger og formidlingsoppgaver.

Det er alltid spennende å komme ombord i en gammel båt som har mye historie. Vi fikk omvisning fikk og høre litt av historien. Båten er nyrestaurert for henimot 100 millioner kroner, men fortsatt gjenstår det en del arbeid og ikke minst penger for at den skal være i stand til å formidle historie, slik den er ment.

Stortinget har gitt D/S Hestmanden status som krigsminne, og lasteområdene på skipet skal brukes som nasjonalt museum over de norske krigsseilerne innsats under andre verdenskrig. Stiftelsen Arkivet har fått ansvaret for driften av det nasjonale krigsseilermuseet som skal komme ombord på fartøyet.

Hestmanden gled ny ut fra beddingen til Laxevaag Maskin og stålskibsbyggeri i Bergen i 1911, og var topp moderne dampdrevet frakte- og passasjerskip som gikk for Vesterålens Dampskipsselskap i kystgodslinjen fra Bergen til Kirkenes. Da første verdenskrig startet ble skipet utleid til britiske myndigheter, og gikk med britisk mannskap i britiske farvann, og dessuten i konvoifart på blant annet Frankrike og Arkhangelsk i Russland. Skipet var blant de heldige som slapp unna uten store skader eller tap i krigsårene.

I mellomkrigstiden ble skipet satt i kystgodslinjen fra Oslo til Kirkenes. Da andre verdenskrig brøt ut var Hestmanden på vei nordover, og slapp derfor unna tysk kontroll. Etter en tid i arbeid for den norske marinen ble Hestmanden, sammen med andre handelsskip som ikke var i tysk-kontrollert farvann beordret til Storbritannia, og ble underlagt Nortraships sin kontroll resten av krigen, for det meste i konvoifart. Også denne krigen slapp Hestmanden unna med bare mindre skader. På grunn av sin innsats i begge verdenskrigene er Hestmanden valgt som krigsminnesmerke over krigsseilerne.

Les mer om Hestmanden på Wikipedia

Se Stiftelsen Arkivet sin egen film om Hestmanden